ConcerTour
Rådgivning +49 (0)6751 – 8554657 Montag bis Freitag: 10 bis 17 Uhr info@concertour.de

Presse

Italienske arier og slengkyss: Jonathan Tetelman debuterer i Elphi

Oppdatert: 04.07.2025 kl. 16.40

Noen kaller den chilensk-amerikanske tenoren Jonathan Tetelman den nye stjernetenoren, andre omtaler ham til og med som den nye Pavarotti. Torsdag kveld debuterte han i Elbphilharmonie. Det var den første av til sammen tre konserter i Tyskland.

av Marcus Stäbler, Miriam Stolzenwald

Elbphilharmonie i Hamburg er utsolgt til siste plass – og enda lenger enn som så. Noen tilhørere sitter bak orkesteret på scenen. Alle har kommet for å høre tenoren Jonathan Tetelman sammen med Hamburger Camerata under ledelse av Frédéric Chaslin. På programmet står tenorarier fra store operaer av Verdi, Puccini, Ponchielli og Mascagni.

Det knitrer – nesten helt til smertegrensen

Jonathan Tetelman gjør det raskt klart at en fenomenal sanger med utrolig utstråling står på scenen. Når han åpner opp i sangen, knitrer enkelte toner riktig deilig mot trommehinnen – slik det egentlig bare skjer med de aller beste sangerne. Denne knitringen like før smertegrensen: Herlig! Jonathan Tetelman har dessuten en svært vakker mørk klang, noe baritonalt, en varm jording i stemmen.

Den riktige stemmen for det italienske repertoaret

Før Jonathan Tetelman begynte sin karriere som sanger, tjente han til livets opphold som DJ på diskoteker og klubber på Manhattan i tre år.

Tetelman former ariene med smak. I stemmen hans ligger også det hulkende, som er nødvendig for dette italienske repertoaret. Sangeren er ikke den typen tenor som viser frem hva som sitter i strupen, han synger fint og vakkert. Dermed gjør han inntrykk på publikum.

Tetelman har gjort seg internasjonalt et navn og synger partier som Alfredo i «La Traviata» eller Pinkerton i «Madame Butterfly» ved hus som Royal Opera House Covent Garden og Metropolitan Opera. Først og fremst har Jonathan Tetelman gjort seg bemerket som Puccini-sanger. Puccini sto også på programmet i Elbphilharmonie, sammen med flere kjente arier. I første halvdel synger tenoren utelukkende Verdi, i andre halvdel fulgte flere italienske komponister med Ponchielli, Mascagni og til slutt Puccini. Det passer godt, fordi han har akkurat den riktige stemmen for dette repertoaret.

Den stadige vekslingen mellom ulike arier var slitsom

Grunnleggende noe vanskelig, som på de fleste slike stjerneaftener med berømte sangere, er programmets lappeteppe: Utdrag fra de mest ulike operaer settes sammen. Et stadig, til tider slitsomt fram og tilbake – ikke bare innholdsmessig, men også på scenen. Tenoren synger en arie, så går han av, så spiller orkesteret en ouverture eller et mellomspill, så kommer tenoren inn igjen, det blir applaus igjen, han synger en ny arie som varer tre–fire minutter og går av igjen, og så videre. På denne måten oppstår aldri noen ordentlig stor spenningsbue. Slitsomt i lengden, særlig siden orkesteret ikke akkurat dekker seg med ære. Det endrer likevel ikke på at Jonathan Tetelman synger hvert enkelt stykke for seg svært vakkert.

Applausorkan i salen

Publikum er henrykt over Jonathan Tetelman. Allerede etter den første arien bryter det ut en enorm storm av bravorop, og allerede før pausen kommer det første ekstranummeret: Tetelman har tydeligvis stor lyst til å synge Verdi-arien «Di quella pira» en gang til med en gang. Den gode stemningen stiger enda mer mot slutten av konserten: Ved det siste utropet «vincerò» i arien «Nessun dorma» bryter publikums applausorkan løs midt i orkesterets etterspill.

Sjarmerende tenorgester

For tenoren Jonathan Tetelman er kvelden en enorm suksess, som han håndterer sympatisk og dyktig. Han synger mot ulike kanter av scenen, vekselvis fremover, til venstre, til høyre og bakover. Til slutt sender han slengkyss ut til publikum – én av mange små tenorgester som han flettet inn svært sjarmerende og avslappet. Under et ekstranummer går han bakover forbi menneskene som sitter på scenen og synger direkte til dem. Han vet hvordan man vinner publikum, og har merkbart glede av det. En fantastisk debut.